Skip to content

Ny mixtape på vei- Ting jeg har med meg på reisen Pt. 1

Jeg er da i gang med en ny mixtape. Jeg kan enda ikke si noe mer enda enn at det er et samarbeid mellom Tribe of Apes(gruppa til meg og broren min) og en produsent som jeg enda ikke skal si hvem er. Mer info når vi har kommet lenger.

Anyway, jeg er i gang med å skrive tekster. Og jeg har bestemt meg for å legge ut bilder av ting jeg leser, filmer/serier jeg ser, musikk jeg hører på i denne perioden mens jeg jobber med tapen. Peace

Lesestoff:

 

Filmer/serier:

 

Musikk:

 

 

La oss gå videre! Sammen er vi sterke!

Jeg tror fortsatt at vi alle er helt fra oss over de forferdelige handlingene som har skjedd. Mennesker har mistet sitt liv. Mennesker har mistet sine kjære. Mennesker har latt tårene rene for seg selv, men andre mennesker har latt tårene rene for de som er rammet av den ugjerningen. Vi som ikke var på Utøya kan nok aldri forestille oss hvordan de som så sine venner gå i døden følte det og fortsatt føler det.

Innvendig hver dag har jeg grått. Jeg har vært sint på den jævelen som har gjort disse fryktelige tingene. Jeg har prøvd å lete etter svar på hvorfor noen bestemmer seg for å utføre slike handlinger. Men jeg skjønner ikke noe mer når det kommer mer informasjon. Man skjønner kanskje de praktiske og politiske elementene bak, men det er vanskelig å forstå hvordan en mann kan gjøre noe så ondt. Det er for meg umulig å forstå.

Hans mål er å spre frykt og knekke ned hele samfunnet. Men jeg er optimistisk og tror at dette vil føre oss enda mer sammen, på tvers av ideologier, etnisitet og politikk. Jeg er stolt over at mange venner og kjente gikk hardt ut mot alle de som hoppet til raske og idiotiske konklusjoner. Jeg er også stolt over at flertallet, til tross for at vi er inne i et mørkt kapittel i vår historie, ikke har vært opptatt av hevn. Det er viktig i et så pass moderne samfunn som vi lever i, at vi ikke går ned på denne jævelens nivå og gir han dødsstraff. La oss vise han at vi er et demokratisk folk, som til og med gir den verste drapsmann en forsvarer og en rettferdig gang i rettssystemet.

Jeg er også glad for at Norway Cup går som planlagt. Det er viktig at vi ikke lar denne mannen sette kjepper i hjulene for gang i våre liv. Og jeg håper snart at Oslo by begynner å gå som normalt igjen. Det er en god start at mange drar å putter blomster til minne for de rammede, at folk gir sine kondolanser, og at vi rett og slett tar vare på hverandre i denne tunge tiden.

Til tider blir jeg irritert på media som prøver seg med dustete uttalelser som.» Han spilte Call of Duty», «Han så på Dexter». Og jeg håper inderlig at det ikke blir en meningsløs diskusjon om film og tv-spill igjen. Jeg  blir også irritert når media ikke vil høre på det som blir sagt på pressekonferansene, politiet svarer om og om igjen på spørsmål de allerede har forklart at de ikke har svaret på det spørsmålet, ikke still det spørsmålet igjen da.

Det er veldig tungt, men vi må gå videre med livene våre, hvis vi ikke gjør det så kommer denne jævelen og andre ekstremister til å vinne over oss. La oss være sterke sammen nå.

Tyler, The Creator – Goblin

Odd Future Wolf Gang Kill Them All (OFWGKTA) er et rapkollektiv fra California som har fått en sinnsyk hype i det siste. Mye av denne hypen kommer av at medlemene er unge og at de har en gi faen i alt og alle holdning. Det er riktignok mest fra såkalt hipstere(hater den betegnelsen der) at denne gjengen har blitt hyped. Medier som Pitchfork har trykt de til sitt bryst. Mens andre hihopblogger som 2doopeboyz har ikke helt sett hypen.

Tyler, The Creator blir ofte sett på som lederen til gruppa, og har selv skapt en stor hype med låta og videoen «Yonkers» og en forrykende live- opptreden på Jimmy Fallon med låta «Sandwiches» ft. Hodgy Beats.

«Yonkers» var en låt jeg først ikke helt så den store hypen rundt, men låta har vokst veldig mye på meg i ettertid. Den er morsom, med referanser og han forteller mye om seg selv. «Sandwiches» synes jeg helt ærlig at var ganske mye bedre live enn den er på skiva. Og de»Wolf Gang»-ropene blir rimelig tamme.

Det store problemet med Goblin er i bunn og grunn at den er alt for lang. Mye av grunnen til at den er for lang er at Tyler hele tiden snakker om at folk ikke skal ta han seriøst i alt han sier. Dette er sinnsykt kjedelig å høre på når man hører på en skive. Jeg føler ikke at kunstnere skal behøve å forsvare seg, det blir som å lese en avisartikkel der en anmelder sitter å forklarer at artisten lager musikk og ikke nødvendigvis er musikken. Jeg vil hør fete sanger og ikke masse unnskyldninger til folk som uansett ikke kommer til å forstå greia.

Ofte så er det låter som er veldig fete men som blir litt ødelagt av lydbilde, det er litt overkill på synther og miksinga av låtene kunne gjerne vært litt bedre miksa. Jeg er heller ikke så glad i når han bruker den omforma stemmen som han bruker på «Transylvania» og «Fish» som i seg selv hadde vært gøyale konsepter hadde han brukt sin egen stemme. Jeg synes «She» ft. Frank Ocean er en veldig fin og vellagd låt, men jeg klarer bare ikke helt å føle R’n’B-elementene i så stor grad, men det blir mer smaken er som baken. Jeg liker forsåvidt Frank Ocean, som i mine øyne er et frisk pust i denne genren. Det «She» får plusspoeng for er at den forteller en historie og styrer unna «this is fiction» «don’t take it serious»- greiene.

«Goblin» og «Golden» er to låter som har veldig mye bra med seg, og det er gøy å høre Tyler rappe om hvordan det er å plutselig bli en kjendis. Høre om at han savner og bare henge ut med venner og være sammen med familien og ikke være del av en slitsom musikkbransje. Og hadde albumet fokusert mer på det, så hadde det nok blitt mye mer en konseptskive som i alle fall jeg kunne kost meg med.

Jeg liker intensiteten på «Radicals» selv om den har dette «it’s fiction»-greiene og at den i tillegg har et rimelig rart lydbilde. «Bitch Suck Dick» er en låt som for min del blir litt ekkel og høres ut som en Wocka Flocka Flame-låt, men jeg klarer ikke å la være å headbange og gå bananas til den.

Et problem med Tyler, er at han på noen låter skal være så sinnsykt drøy, og det kan godt hende at dette er kult for 13-åringer, men det finnes så mye mer syk rap som er mye smartere satt sammen, som feks. Gravediggaz, noe Kool Keith Geto Boys. Voldtekt og mordfantasier begynner i mine øyne å bli litt oppbrukt. Da skal det være veldig nyskapende. Jeg blir ikke så sjokkert over at han slenger rundt seg med faggot, men synes det virker litt fabrikert og kjedelig. Han har selv forklart at han ikke er homofob, men det virker som på meg at han prøver å få rapmiljøet til å ta han til seg ved å være homofobisk. Og det er ikke nyskapende. Den greia der ble man ferdig med etter Eminem.

Tyler er en god nok rapper og høre på, og det er litt synd at ingen av de rappende gjestene på skiva bringer noe magi til produktet. Rimene blir litt kronglete og off-beat, ikke at det nøvendigvis er dumt, feks. ODB, Kool Keith og Biz Markie er rimelig off-beat til tider, men da burde man ha noe litt mer spennende rim enn om at du vil at jenter skal svelge spermen din.

AU79 som er en instrumental synes jeg faktisk ikke er så ille som mange skal ha det til, den er veldig avslappende å høre på, og skulle ønske det var flere instrumentaler. Kanskje han skulle prøve seg på et instrumental-album, det tror jeg kunne blitt spennende. Selv om beatsene hans noen ganger kanskje kunne hatt litt mer retning enn det de har, de føles litt billige.

Dette er et album som burde vært på nærmere 40 minutter, uten disse unskyldningene han hele tiden kommer med, bedre miksa, uten de rappende gjestene (spar det til OFWGKTA-albumet). Så får vi se om gjengen slår hardt til på Hove i sommer.

Research. En god start på veien til kreativ utvikling.

Nå i det siste har jeg bestemt meg helt for at jeg har lyst til å lage film på egenhånd når jeg endelig er ferdig på skolen. Jeg angrer veldig på at jeg ikke bestemte meg for dette for lenge siden. Men nå føler jeg i alle fall at jeg har funnet noe jeg har lyst til å gjøre.

Så jeg har da gått i gang med å skrive et manus til en film. Jeg vet enda ikke hvor langt dette manuset kommer til å bli. Men i denne prossessen har jeg gjort en del research og det har vist seg å være noe av det morsomste jeg har gjort. Man leter rundt på internett etter spennende artikler om det man skal skrive om. Man finner kilder til bøker og filmer man kan se for fakta og inspirasjon. I tillegg kan man også gjennomgå eksperimenter slik at man kan forstå hvorfor folk handler slik de gjør. Det hender også ofte at man lærer en del om seg selv på veien også.  Det er jo i all hovedsak en god ting når man kan bruke personlige erfaringer i den kreative prossessen.

Så dette blir nok ikke siste gangen jeg går inn for skikkelig research, for dette har vært mer tilfredstillende enn det jeg noengang kunne forestille meg. Så nå har jeg akkurat skrevet ferdig bakgrunnshistorien til karaktarene i manuset jeg skriver.

Så gå ut i verden og lær. 😀

17. Mai

Alle Jupiter-klovnene løper rundt med eldre paller. Han duden i hjørnet der burde ta seg en taco før han bestemmer seg for å hive knyttnever inn en haug med hundevalper som allerede har seg med katter fulle av steroider. De slår deg flat med en tann og en tallerken i en vifte.

Gikk nedover gata da så jeg en grevling som mente at dagen var lilla. Han påstod at kun nisser hadde greie på hva som var greia med genmanipulerte froskelår. Man kan ikke spise det og man kan heller ikke leke med det.  Så dersom man er en frosk i en lab, så er det bare å innse at man må leve der på gata i en veldig kjedelig sko. Jeg var en gang på tur med en frosk. Jeg husker ikke om det var fordi jeg ville dra av gårde med en frosk eller fordi jeg rett og slett var lei av alle de som prøved å selge meg surmaga sauer. Jeg husker frosken fortalte meg at det var bedre å grille postkasser enn å se på en dame med fem urinrør og tretten underbukser. Det kan hende at frosken var litt ute på vidda. Jeg har aldri hørt så mye giga watt med skrap og jeg har til og med sett nissen lage kebab.

Iskrem. Iskrem? Iskrem! Vel det var det elefanten sa da jegerne bestemte seg for at de heller ville lage ninjapai enn å følge gamle tante Rita frem til den aller siste togavgangen. Den avgangen er glatt som rompa til paven. Paven selv ville hevde at dette kun var ment som en konklusjon på hvorfor kuer spiser gress og hvordan man skal bli god i ludo ellert var det judo? Elefanten ble bare 970 å gammel. Dette er ikke akkurat en veldig høy alder for en elefant av Murray sitt kaliber. De fleste i hans slekt klarte lett å passere over 5690 år. Og det er medregnet middagslur.

Ja det er vel på tide at jeg sier det dere har ventet på gjennom hele dette innlegget. Svinesund!

Takk for kake

En klovn hoppet ut av vinduet kun for å kaste en pai i ansiktet mitt. Det kom uventet og brøyt med min dagligdagse rytme. Før denne hendelsen var det mest spennende i livet mitt barberingen på morningen og tannpussen før jeg la meg.

Jeg er en mann (Pål Fredriksen) som hver dag står opp, spiser en kjedelig frokost som består av to brødskiver med ost, bruker aldri smør. Denne vanen slår aldri feil, jeg bytter aldri over til for eksempel salami. Etter frokosten tar jeg meg en dusj. Den våkner jeg av i noen sekunder før jeg igjen fyker rett ned på bånn igjen. Jeg smører inn hele kroppen min med såpe. Man må jo holde seg ren. Tar frem børsten og skrubber og gnir. Det samme dag ut og dag inn. Det er et forferdelig rituale. Ofre meg selv til gjentagelser ut i fra en illusjon om at det forventes at jeg skal gjøre alle disse tingene. Woops! Der holdt jeg på å glemme barbering og tannpuss. Står foran speilet og vasken, mitt alter fra mandag til søndag til evigheten.

Jeg tar så steget ut av døra, som har den samme knirkingen som den alltid har hatt. Vaktmesteren sa han skulle fikse det, men jeg tørr ikke å spørre han noe mer i frykt for at masingen skal føre til min undergang. Jeg skynder meg ned trappa som fortsatt har 38 trinn. Som en slave går jeg alltid en halv time tidligere enn det som er nødvendig kun fordi jeg hater tanken på at jeg ikke skal rekke jobben. Jeg nevnte vel heller ikke at jeg må gå med den samme triste klesskoden hver dag. Hvit skjorte, slips, svart bukse, svarte sko, og en trøtt stresskoffert. Kunne like så godt hatt på en fangedrakt. For jeg føler meg som en fange som går der ute med de likekledde fangene.

Ofte når jeg går til trikken så fantaserer jeg om at trikken skal bli overtatt av terrorister, at det skal komme en gal mann og skyte ned alle sammen. I begynnelsen var dette en tanke som sjokkerte meg, men nå er det som å tenke en hvilken som helst annen tanke. Jeg har alltid head phones over ørene mine slik at jeg kan høre på den musikken jeg også hørte på i går. Samme melodiene, de samme tomme tekstlinjene. Og som den roboten jeg er så hører jeg på den musikken som jeg har fått beskjed om å høre på av de kommersielle kreftene som styrer verden, eller for å være ærlig den musikken som de jeg kjenner hører på.

Jeg kommer meg på trikken som er akkurat slik den alltid er, masse folk puttet i en motorisert boks. Og det gjør ikke saken bedre at folkene i boksen er livredde for alt som heter menneskelig kontakt. Så jeg klemmer inn magen min, trekker skuldrene opp, jeg vil da faen meg ikke ha noen hånd på meg.

Jeg kommer meg endelig av trikken. Skal til å gå mot det forferdelige murbygget også kjent som jobben min. Jeg vil egentlig innerst ikke gå inn og hilse på alle disse kjipe folkene, de vil egentlig ikke hilse på en kjiping som meg heller. Jeg føler ikke for å stå ved kaffemaskinen for den samme samtalen med Knut fra regnskapsavdelingen om hva som er best av Sony og Samsung. Jeg blir gal av alle disse telefonene, kan ikke noen dra ut pluggen? Jeg orker ikke skrivebordet der jeg sitter på en datamaskin og skriver inn tall og meningsløse ord. Kan ikke lunsjen komme fortere slik at jeg kan snike meg inn på do og ta en kjapp en med meg selv. Alltid hjem klokken fire, aldri før og aldri senere. Robot dans. Robot sitt. Robot snakk. Alt skal gjøres til en spesiell tid.

Men denne dagen gikk jeg aldri inn til jobb. Det var jo denne tidligere nevnte klovnen som bestemte seg for å kaste en pai i ansiktet mitt. Den traff meg midt i fulltrefferen. Først tenkte jeg hva som er den vanlige reaksjonen når slike ting skjer. Og det er jo opplagt sinne. Men jeg bestemte meg heller for å takke klovnen. Jeg tok han med til en bar for å ta en drink. Jeg tok av meg de trøtte klærne mine og kjøpte meg en joggebukse. Helt fantastisk og gå med. Jeg kan bevege meg lett i alle retninger. Jeg bestemte meg like så godt og reise av gårde. Så jeg dro til flyplassen og kjøpte en billett til (….). Og der fant jeg også freden og roen jeg trengte. Nå lærer jeg meg et nytt ord hver dag, går en ny vei hver dag og aller best av alt jeg spiser sjokolade-pudding om klokken er ni på morningen eller den er 11 på kvelden.

Blogalicious!

Da blir dette min første post med wordpress. Satse på at jeg denne gangen klarer å holde blogen gående. Som regel starter det med at jeg tar helt av og skriver som bare fy, men så plutselig detter jeg ned og gidder ikke skrive mer.

Anyway, så er denne blogen oppe å går.

Jeg kommer ikke til å ha noe spesielt tema gående. Kun det som popper opp i hode mitt enten det er alvorlige ting som vasking av klær eller mer humoristiske ting som krig og fordervelse.